Hvor mye tjener Terje Rød-Larsen?

Få nordmenn har en like fargerik karriere som Terje Rød-Larsen. Han er kjent som en av arkitektene bak Oslo-avtalen, har hatt toppstillinger i FN og ledet en profilert tankesmie i New York i femten år. Bak den prangende fasaden skjuler det seg imidlertid tall som har vakt stor oppsikt.

De siste årene har både inntekten, formuen og investeringene hans blitt gjenstand for grundig gransking i norske medier. Historien handler om høye lønninger, minimal skatt til hjemlandet og en omstridt kobling til den overgrepsdømte finansmannen Jeffrey Epstein. Her får du oversikten over pengene bak diplomaten.

Hvem er Terje Rød-Larsen?

Terje Rød-Larsen er en norsk samfunnsforsker, diplomat, FN-tjenestemann og tidligere politiker for Arbeiderpartiet, og han er gift med diplomaten Mona Juul. Han er født 22. november 1947 og er 78 år gammel. Sammen bygde ekteparet et av landets mest kjente diplomatnavn gjennom flere tiår.

Rød-Larsen vokste opp i bydelen Fana i Bergen, og etter eksamen artium studerte han ved universitetene i Bergen og Oslo og tok magistergrad i sosiologi i 1976. Sammen med ektefellen var han sentral i forhandlingene mellom Israel og PLO som ledet fram til den såkalte Oslo-avtalen i 1993.

Før han for alvor ble en internasjonal aktør, drev han forskningsinstituttet Fafo i Oslo. Det var nettopp gjennom dette miljøet at de tidlige kontaktene mellom israelske og palestinske parter ble knyttet. Slik ble grunnlaget lagt for det som senere skulle bli hans internasjonale gjennombrudd.

Hvor mye tjente han i IPI?

Den store inntekten kom først for alvor i New York. Fra 2004 til 2020 var Rød-Larsen president for tankesmien International Peace Institute, basert i New York rett ved siden av FN, som instituttet samarbeider tett med. Stillingen ga ham en lønn langt over det de fleste nordmenn kan drømme om.

Tallene fra det siste året sier mye. Dokumenter fra amerikanske skattemyndigheter, gjengitt av Pro Publica, viser at Rød-Larsen i 2020 mottok en grunnlønn på 435.827 dollar for perioden januar til oktober. Omregnet til norske kroner utgjør dette flere millioner kroner for under ett år.

Året før, i 2018, tjente han nesten 493.000 dollar fra instituttet, i tillegg til rundt 71.000 dollar i annen kompensasjon. Slike tilleggsytelser er vanlige for toppledere i amerikanske organisasjoner, og de bidro til å løfte den samlede godtgjørelsen ytterligere.

Formue og samlet inntekt

Ser vi på hele perioden i New York, blir bildet enda tydeligere. Fra 2005 til 2018 mottok Rød-Larsen rundt 65 millioner kroner i inntekter fra IPI, ifølge amerikanske skattemeldinger som Dagens Næringsliv har gjengitt. Det gjorde ham til en velstående mann etter norske forhold.

Den norske skatteligningen forteller sin egen historie. Ifølge skatteligningen har han hatt 74,3 millioner kroner i inntekt fra 2011 til 2024, og betalt totalt 2,2 millioner kroner i skatt til Norge, noe som tilsvarer en skattesats på 2,96 prosent. Det har gitt kraftig debatt.

Den lave skatten henger sammen med hvor han bor. Frilansdiplomaten har levd et liv på første klasse og betalt minimalt med skatt til hjemlandet, og bor nå offisielt i Abu Dhabi, hovedstaden i De forente arabiske emirater, som er kjent som et skatteparadis med null inntektsskatt.

Investeringer og eiendom

En del av formuen er plassert i eiendom i utlandet. Det ble offentlig at diplomatparet hadde kjøpt tomten som nå rommer den gedigne ferieboligen Villa Pax, «Fredsvillaen», på den greske øya Paxos. Villaen har blitt et symbol på det luksuriøse livet paret har levd langt fra Norge.

Paxos er en liten og eksklusiv øy i Det joniske hav, kjent for turkist vann og velstående besøkende. En eiendom av dette slaget krever betydelig kapital både å bygge og å vedlikeholde, og villaen føyer seg dermed inn i det bildet mediene har tegnet av parets tilværelse.

Også en leilighet har vakt oppsikt i norske aviser. Betingelsene rundt kjøpet ble etter hvert et sentralt punkt i granskingen av parets økonomiske disposisjoner, nettopp fordi finansieringen var koblet til en person som senere ble kjent for helt andre grunner.

Epstein-koblingen og avgangen

Det var forholdet til Jeffrey Epstein som til slutt felte ham. Han måtte gå av som IPI-leder da det ble kjent at han hadde tatt opp et privat lån hos den overgrepsdømte finansmannen Jeffrey Epstein.

Ifølge Start Tribune har Rød-Larsen selv opplyst at det personlige lånet på 130.000 dollar ble tilbakebetalt i sin helhet med egne midler. Likevel var selve koblingen til Epstein nok til å skape store problemer for hans anseelse og posisjon i det internasjonale miljøet.

Koblingene gikk lenger enn bare lånet. Ifølge CNN sikret han også 650.000 dollar i donasjoner fra stiftelser knyttet til Epstein til fredsorganisasjonen. Senere gjennomganger, blant annet en KPMG-rapport, fant ingen bevis for at lover eller FN-regler var brutt, men de var enige om at forholdet hadde skadet tilliten.

Tidligere skattesaker og gransking

Dette var ikke første gang økonomien hans skapte trøbbel. I 1996 ble han utnevnt til planleggingsminister i Thorbjørn Jaglands Ap-regjering, men måtte gå av etter kun én måned som statsråd på grunn av skatteunndragelse.

I forbindelse med et fiskeriprosjekt hadde han hatt en gevinst på aksjesalg som ifølge Økokrim var unndratt korrekt beskatning, og for dette fikk han en bot på 50.000 kroner. Saken satte allerede da et spørsmålstegn ved hvordan han håndterte egne penger.

Saken har fått et nytt etterspill i senere tid. Ifølge Nettavisen etterforsker Økokrim diplomatparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen etter Epstein-avsløringene, der Juul er siktet for grov korrupsjon og Rød-Larsen for medvirkning til grov korrupsjon. Historien om diplomatens økonomi er dermed på ingen måte avsluttet.