Få norske politikere har hatt en så lang og variert karriere som Jens Stoltenberg. Han har vært statsminister to ganger, partileder i Arbeiderpartiet, sjef for verdens mektigste forsvarsallianse og nå finansminister igjen. Den reisen har også gitt ham en økonomi som mange nordmenn lurer nysgjerrig på.
I denne artikkelen ser vi nærmere på hva Stoltenberg tjener i dag, hvor mye han dro inn under årene i Nato, og hvordan formuen hans har utviklet seg. Alle tall bygger på offentlige kilder som Natos lønnsoversikt, norske skattelister og omtale i norske medier.
Hvor mye tjener Jens Stoltenberg som finansminister?
Stoltenberg gjorde et bemerkelsesverdig comeback i norsk politikk. I februar 2025 ble han igjen utnevnt til finansminister, en post han også hadde helt tilbake på nittitallet. Med det gikk han fra internasjonal toppolitikk til en langt mer beskjeden norsk statsrådslønn.
Som medlem av regjeringen tjener han akkurat det samme som de andre statsrådene. Som finansminister tjener Stoltenberg det samme som andre statsråder, som for tiden har en årslønn på 1.671.256 kroner etter vedtak i Stortinget. Det er en helt annen liga enn tidligere jobber.
Overgangen betød faktisk et solid kutt i lommeboken. Det betyr at Stoltenberg reduserer egen årslønn med litt over to millioner kroner. For de fleste ville et slikt fall vært dramatisk, men for Stoltenberg handlet valget mer om samfunnsoppdrag enn om penger på konto.
Statsrådslønnen justeres årlig etter en egen ordning i Stortinget, og den følger ikke direkte lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Selv om beløpet er høyt sammenlignet med en vanlig norsk lønn, er det likevel langt unna det Stoltenberg tjente på sitt forrige verv i Brussel.
Lønnen som Nato-generalsekretær
Det var i Brussel de virkelig store summene rullet inn. Stoltenberg ble utnevnt til Natos trettende generalsekretær, og mandatet ble senere forlenget fire ganger av alliansens stats- og regjeringssjefer. I ti år ledet han organisasjonen gjennom en av de mest urolige periodene i nyere europeisk historie.
Lønnen sto i stil med ansvaret. Jens Stoltenberg hadde en månedslønn på 26.475 euro da han gikk av som Natos generalsekretær høsten 2024, ifølge Natos lønnsoversikt. Det tilsvarer 317.700 euro i årslønn eller 3.658.696 kroner med dagens kronekurs. En anselig sum for en offentlig ansatt leder.
Det virkelig spesielle er skattereglene. Nato-sjefens lønn er skattefri, ettersom organisasjonens tjenestemenn er fritatt for skatt på lønn og godtgjørelser, i henhold til Artikkel 19 i Ottawa-avtalen. I praksis gjorde det den reelle verdien av lønnen langt høyere enn tallet i seg selv antyder.
For å illustrere forskjellen: en vanlig norsk toppleder med samme bruttolønn ville betalt godt over en million kroner i skatt hvert år. Fritaket ga dermed Stoltenberg en kjøpekraft som mange norske ledere med tilsvarende inntekt aldri ville hatt i praksis.
Etterlønn og pensjon fra Brussel
Da Stoltenberg forlot Nato, ventet det mer enn bare gode minner. Han var generalsekretær i Nato fra oktober 2014 til oktober 2024. I løpet av ti år i Brussel har han opparbeidet seg en betydelig Nato-pensjon, i tillegg til en skattefri etterlønn på 3,7 millioner kroner.
Sluttpakken var med andre ord både romslig og gunstig.
Investor Øystein Stray Spetalen har anslått verdien av pensjonsavtalen. Nettavisens anslag viser at Nato har bidratt med et pensjonsinnskudd på godt over fire millioner kroner, hvis Stoltenberg har vært tilsluttet Natos pensjonsavtale hele denne tiårsperioden. Regner man inn avkastning og renteeffekt, kan summen bli enda større.
Slike ordninger er vanlige for ledere i internasjonale organisasjoner, der lønn, etterlønn og pensjon henger sammen som en samlet pakke. Kombinasjonen av skattefrihet og gode vilkår gjør at ti år i en topprolle kan gi en økonomisk trygghet som strekker seg langt inn i pensjonstilværelsen.
Formuen og det store hoppet
Skattelistene gir et godt bilde av hvordan økonomien hans har utviklet seg. I 2023 sto Stoltenberg oppført i skattelistene med null i inntekt, 5.317.706 kroner i formue og med 36.287 kroner i innbetalt skatt. Den lave skatten skyldtes nettopp det skattefrie oppholdet i Brussel.
Året etter skjedde det noe dramatisk. Jens Stoltenbergs formue mangedoblet seg, viser de nyeste ligningstallene Nettavisen har hentet inn. På ett år har formuen til Ap-toppen økt med 12,7 millioner kroner, fra 5,3 millioner i 2023 til 18 millioner kroner i fjor. Et markant hopp på svært kort tid.
Han begynte også å betale ordinær norsk skatt igjen. Ifølge ligningstallene hadde Stoltenberg en inntekt på 4,1 millioner kroner, og han betalte 2,25 millioner kroner i skatt. Året før var han oppført med null kroner i inntekt på grunn av jobben i Nato, som ikke er skattepliktig.
Sprangoppgangen i formue henger tett sammen med at etterlønn og oppsparte midler fra Brussel nå kom til syne i det norske systemet. Når en person går fra skattefrihet i utlandet til vanlig norsk skatteplikt, kan tallene endre seg raskt fra ett år til det neste.
Veien fra statsminister til sentralbanken som glapp
Karrieren hans er tett vevd sammen med norsk maktpolitikk. Han var nærings- og energiminister fra 1993 til 1996 og finansminister fra 1996 til 1997. Han var statsminister fra 2000 til 2001, partileder i Arbeiderpartiet fra 2002 til 2014, og statsminister på nytt fra 2005 til 2013.
Få har en så bred merittliste.
Et kapittel som aldri ble noe av, var jobben som sentralbanksjef. Stoltenberg ble i statsråd utnevnt til sentralbanksjef og leder for Norges Banks hovedstyre for en periode på seks år. Men verden kom i veien for planene.
I stedet ble han i Brussel for å lede Nato videre gjennom en periode preget av stor uro i Europa. Sentralbanksjefstolen gikk dermed til en annen, og Stoltenberg fortsatte i en rolle der lønnen var langt høyere enn den norske stillingen ville gitt ham.
En økonomi formet av internasjonale toppjobber
Samlet sett tegner tallene et bilde av en mann hvis privatøkonomi har vært tett knyttet til rollene han har hatt. De skattefrie årene i Brussel skilte seg kraftig fra hverdagen til vanlige norske skattebetalere, og det er nok en av grunnene til at temaet vekker så stort engasjement.
Stoltenberg selv holder kortene tett til brystet. «Statsråden betaler skatt på inntekt og formue på vanlig måte. Utover dette kommer han ikke til å kommentere sin privatøkonomi», sa rådgiver Celine Lyse Augdal i Finansdepartementet til Nettavisen. Diskusjonen om hans inntekt og formue kommer nok likevel til å leve videre.
Er du nysgjerrig på hva andre norske toppolitikere tjener, kan du også lese om hvor mye Jonas Gahr Støre tjener, hvor mye Jan Christian Vestre tjener eller hvor mye Nicolai Tangen tjener i Oljefondet.

