Stein Erik Hagen er et av de mest kjente navnene i norsk næringsliv, en mann mange rett og slett kjenner som «Rimi-Hagen».

Fra en enkel butikkjobb hos faren bygget han over flere tiår et forretningsimperium som gjorde ham til en av landets aller rikeste, og en profil svært mange nordmenn har et forhold til.

Hvor stor er formuen egentlig?

Anslagene varierer avhengig av hvem som regner. Forbes estimerte i mai 2026 hans personlige nettoformue til 2,8 milliarder amerikanske dollar. Ser man derimot på hele familien samlet, blir tallet langt større, og det er nettopp denne forskjellen som gjør regnestykket rundt Hagen så interessant å forstå nærmere.

Ser man på hele slekten under ett, blir bildet enda mer slående. Hagen-familiens samlede formue ble estimert til 7,47 milliarder dollar av Bloomberg, et beløp som tilsvarer rundt 69 milliarder norske kroner med datidens kurs. Det plasserer familien helt i toppsjiktet blant Norges rikeste husholdninger.

En viktig grunn til at tallene spriker, er at mye av verdien ligger bundet i selskaper som ikke er børsnotert. Da må analytikere anslå verdien ut fra sammenlignbare selskaper, noe som gir rom for skjønn. Derfor bør slike anslag alltid leses som veiledende størrelser.

Fra butikkgutt til lavpriskonge

Grunnlaget for rikdommen ble lagt tidlig. Karrieren startet da han som 19-åring jobbet i farens butikk, før han åpnet sin første Rimi-butikk i 1977 og introduserte lavpriskonseptet i Norge. Ideen slo an umiddelbart, og navnet Rimi ble raskt en fast del av dagligtalen for vanlige folk over hele landet.

Veksten gikk fort etter den spede starten. I 1987 bestod Rimi-gruppen av 53 butikker med en samlet omsetning på 1,9 milliarder kroner. Ekspansjonen fortsatte kraftig gjennom flere tiår, og etter hvert vokste virksomheten til å omfatte hundrevis av butikker både i Norge og i utlandet gjennom ulike samarbeid og oppkjøp.

Det som skilte ham fra mange andre, var evnen til å presse innkjøpsprisene og holde kostnadene nede. Butikkene var enkle, sortimentet var strammet inn, og lave marginer ble veid opp av høyt salg. Denne oppskriften ga kundene lave priser og eierne god fortjeneste over tid.

Salget som skapte kapitalen

Det virkelig store gjennombruddet økonomisk kom da han solgte seg ut av dagligvarehandelen. Han var med og grunnla Rimi-kjeden på 1970-tallet og Rimi Baltic på 1990-tallet, og beholdt eierskapet i begge til 2000-tallet, da han solgte til svenske ICA og Ahold.

Salget frigjorde enorme summer som skulle bli grunnstammen i det videre eierskapet hans.

Det som skjedde med pengene deretter, forklarer mye. Hagen solgte seg ut av Rimi med kraftig gevinst og investerte i Orkla, hvor familien i dag eier 25 prosent.

Orkla, Canica og investeringene

Familieselskapet Canica er motoren bak investeringene. Investeringsselskapet Canica AS ble etablert i 1985, og selskapet investerer i aktivt langsiktig eierskap, spesielt innen varehandel, konsumvarer og eiendom. Gjennom dette selskapet ble en rekke ulike virksomheter samlet under familiens kontroll over lang tid.

Eierskapet strakte seg langt utover Orkla alene. Han holdt store eierandeler i Steen & Strøm, Jernia og Komplett gjennom familieselskapet Canica. Bredden i porteføljen viser en investor som spredte kapitalen over mange bransjer, fra jernvarehandel og netthandel til eiendom og kjøpesentre, i stedet for å satse alt på ett kort.

Selskapet leverte også solide løpende resultater. Hagen la bak seg et sterkt 2020, der konsernet økte resultatet før skatt med over 300 millioner og tok hele summen ut i utbytte. Slike utbytter illustrerer hvordan eierskapet ikke bare handlet om verdistigning, men også om betydelige årlige inntekter til familien.

Hva slags inntekt hadde han?

Inntekten hans var i liten grad en vanlig lønn. Som styreleder og hovedeier kom pengene i all hovedsak fra utbytter, verdiøkning på aksjer og avkastning på investeringene gjennom Canica. Styrehonorar og eventuell lønn utgjorde bare en marginal del sammenlignet med de store kapitalinntektene.

Et konkret eksempel gir en pekepinn på nivået. Orkla, som Hagen og familien eier rundt 25 prosent av, omsatte for 47,1 milliarder kroner i 2020. Med en så stor eierandel i et selskap av denne størrelsen er det tydelig at de årlige verdiene knyttet til posisjonen hans var svært betydelige.

For en investor på dette nivået svinger inntekten fra år til år. Gode år med høye utbytter og stigende aksjekurser kan gi en formell inntekt i milliardklassen, mens svakere år kan trekke den langt ned. Slik er hverdagen for eiere som lever av kapital, en posisjon han deler med andre av landets rikeste, som Kjell Inge Røkke og John Fredriksen.

Livsstil, gaver og arven videre

Formuen ga også rom for en påkostet livsstil. Han skal ha eid en av de største seilbåtene i Europa og eide tidligere en privat øy i Karibia. Slike investeringer i luksus var likevel en liten brøkdel av den samlede formuen, som først og fremst lå bundet i selskapene.

Planleggingen av arven begynte tidlig. Caroline Hagen Kjos, som flyttet til Sveits i 2009, arvet en majoritetspost i selskapet fra faren i 2014, og i 2015 økte hennes eierandel i Canica til 99,75 prosent. På den måten ble store deler av verdiene overført til neste generasjon i god tid.

Kontrollen beholdt han likevel selv. Etter overføringene hadde Hagen en nominell verdi på bare 0,25 prosent, men disse aksjene bar også 70 prosent av stemmerettene i selskapets saker. På den måten kunne han styre imperiet videre til tross for at formuen formelt tilhørte barna.