Hvor mye tjener Sylvi Listhaug?

Sylvi Listhaug er en av Norges mest profilerte politikere, og mange lurer på hva hun egentlig sitter igjen med hver måned. Som partileder i Fremskrittspartiet og parlamentarisk leder på Stortinget har hun en tydelig plass i det politiske landskapet, og spørsmålet om lønn og formue dukker stadig opp.

Hun er født i 1977 og vokste opp på en gård i Ørskog i Møre og Romsdal. Fra 1996 til 2000 studerte hun historie, samfunnsfag og spesialpedagogikk ved Høgskulen i Volda, og i 2000 ble hun utdannet lærer. Veien videre gikk raskt inn i politikken.

Hva tjener Sylvi Listhaug i dag?

Som stortingsrepresentant får Listhaug den faste godtgjøringen alle på Stortinget mottar. Fra 1. mai 2026 er den årlige faste godtgjøringen for stortingsrepresentantene 1 272 209 kroner per år. Dette utgjør grunnlaget for det hun tjener som folkevalgt, uavhengig av verv.

I tillegg har hun sentrale posisjoner som kan gi et tillegg. Noen representanter har tilleggsverv som gir dem litt høyere godtgjøring, og der visepresidenter og komitéledere har en tilleggsgodtgjøring på 7 prosent regnet av den faste godtgjøringen. Rollen som partileder påvirker ikke selve stortingsgodtgjøringen direkte.

Til denne grunnlønnen kommer det også praktiske ordninger som gjelder alle representanter. Stortinget dekker reiser mellom hjemsted og hovedstaden, og representanter med lang reisevei kan få stilt bolig til disposisjon. Slike goder regnes ikke som lønn, men de reduserer de private utgiftene betydelig for mange folkevalgte.

Fra statsrådslønn til Stortinget

Listhaug har bak seg en lang rekke ministerposter, og statsråder lønnes høyere enn vanlige representanter. Regjeringsmedlemmenes godtgjøring er 1 815 703 kroner per år. Da hun satt i regjering, lå altså inntekten hennes vesentlig over det nivået hun har som stortingsrepresentant i opposisjon.

Gjennom årene har hun ledet flere ulike departementer, blant annet som landbruksminister, innvandringsminister, eldreminister og olje- og energiminister. Hver av disse rollene ga samme statsrådsgodtgjøring, men innebar svært forskjellig ansvar. Skiftene mellom postene viser hvor sentral hun har vært i Fremskrittspartiets regjeringsperioder.

Overgangen fra en godt betalt statsrådspost til vanlig representantlønn innebærer i praksis et lønnsfall på flere hundre tusen kroner i året. For Listhaug har dette skjedd hver gang partiet har gått ut av regjering, og det illustrerer hvor mye rollen på tinget betyr økonomisk sammenlignet med en ministerpost.

Hvor stor er formuen?

Når det gjelder formue, har Listhaug over tid ligget på et nivå som er gjenkjennelig for mange norske familier med hus og vanlig inntekt. Tidligere gjennomganger av skattelistene har vist en person med solid, men ikke oppsiktsvekkende høy inntekt sammenlignet med de rikeste i norsk politikk.

Fra tiden i regjering finnes det konkrete tall. Ifølge Dagbladet tjente Sylvi Listhaug i overkant av en million kroner det aktuelle året. Det plasserte henne den gangen omtrent midt på inntektslisten blant regjeringens medlemmer, godt under de mest formuende statsrådene.

Det er verdt å huske at inntekt og formue er to ulike ting i skattelistene. En høy årlig inntekt betyr ikke automatisk en stor oppspart formue, særlig for politikere som har brukt store deler av yrkeslivet i offentlige verv fremfor i næringsliv med mulighet for opsjoner og eierandeler.

Investeringer og eiendom

Listhaug har røtter på gården i Ørskog, som hun ifølge biografiske opplysninger har odelsrett til. Hun ble oppvokst på familiegården i Ørskog i Møre og Romsdal, som hun har odelsrett til. Slike eiendommer representerer ofte en betydelig, men lite likvid, del av en persons samlede verdier.

En gård med odelsrett har både en økonomisk og en personlig verdi. Selv om den kan telle høyt i formuesregnskapet, er den vanskelig å omsette raskt, og den binder ofte kapital fremfor å gi kontant avkastning.

For mange bønder er dette en velkjent situasjon der verdiene ligger i jord og driftsbygninger.

Etterlønn og andre ordninger

Gjennom karrieren har Listhaug også vært omtalt i forbindelse med ordninger som følger med politiske verv. Ifølge VG har Sylvi Listhaug og flere andre politikere tjent hundretusener på en etterlønnsordning fra Oslo kommune. Slike ordninger var ment å hjelpe avgåtte politikere som slet med å finne ny jobb.

Bakgrunnen var en spesifikk kommunal praksis. Oslo kommune ga et tilbud om tre måneders etterlønn til avgåtte byråder, komitéledere og nestledere for at avgåtte politikere ikke skulle stå på bar bakke. Ordningen fikk kritikk, men var innenfor de reglene som gjaldt.

Etterlønn er et tema som stadig skaper debatt, fordi mange mener at politikere med raskt ny jobb ikke bør motta full utbetaling. Reglene er senere strammet inn flere steder, slik at etterlønnen avkortes dersom man får ny inntekt. Dette gjør ordningene mindre sjenerøse enn de var tidligere.

Skattedebatten hun selv driver

Listhaug er kanskje mest kjent i økonomiske spørsmål for sin kamp mot formuesskatten. Hun mener at formuesskatten må fjernes meget raskt. Dette har blitt en av de tydeligste sakene hun forbindes med foran valg, og noe hun har løftet gjentatte ganger i debatter.

Standpunktet er en del av en større pakke. Fremskrittspartiet går til valg på å fjerne formuesskatten, der den anslåtte inntekten fra denne skatten var rundt 32 milliarder kroner i 2024. Kritikere mener kuttet først og fremst vil gagne de aller rikeste, mens Frp fremhever gründere og verdiskaping.

Debatten handler også om hvordan formue verdsettes. Motstandere har argumentert med at bilde Listhaug tegner ikke stemmer for folk flest, og at effektive skattesatser for vanlige lønnstakere er lavere enn inntrykket hun skaper. Uenigheten om tall og virkning preger diskusjonen jevnlig.

Et samlet bilde av økonomien

Alt i alt fremstår Sylvi Listhaug som en godt betalt heltidspolitiker med en trygg, men ikke ekstravagant, økonomi. Godtgjøringen på Stortinget gir en solid inntekt, mens formuen i stor grad henger sammen med bolig og eiendom snarere enn store investeringer.

For dem som følger norsk politikk, er det verdt å merke seg at hennes personlige økonomi er beskjeden sammenlignet med de kjenneste hun kritiseres for å ville skjerme. Nettopp derfor blir spørsmålet om hva Listhaug selv tjener og eier, stadig et tema som engasjerer et bredt publikum.

Til sammenligning kan det være interessant å se på hva andre profilerte politikere som Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg og Jan Christian Vestre tjener.