Få nordmenn vekker like mye nysgjerrighet som Gustav Magnar Witzøe. Han er både lakseformuens ansikt, en internasjonal moteprofil og en av verdens yngste milliardærer. Bak et rolig ytre skjuler det seg en forvaltningsoppgave de fleste bare kan drømme om, men som han beskriver som tung å bære.
Interessen handler sjelden om lønnsslippen alene. Folk vil vite hvor stor formuen faktisk er, hvordan pengene ble hans, og hva han velger å gjøre med dem. Denne artikkelen samler de mest oppdaterte tallene og forteller historien bak den unge arvingen fra Frøya.
Hvor stor er formuen til Gustav Witzøe?
De ferske skattetallene tegner et tydelig bilde. Witzøe er Norges rikeste, og hadde en formue på 29,9 milliarder kroner, en inntekt på 58,8 millioner kroner, og betalte 358,8 millioner kroner i skatt i 2024. Det er svimlende summer for en mann i begynnelsen av trettiårene.
Toppplasseringen er ingen tilfeldighet. For fjerde året på rad er laksearving Gustav Magnar Witzøe øverst på formuestoppen i Norge, ifølge likningstallene for 2024. Målt i internasjonal valuta anslo Forbes formuen hans til rundt 3,8 milliarder dollar for 2024, som understreker den globale klassen.
For å sette tallene i perspektiv: en formue på nesten 30 milliarder kroner overgår mange kjente norske industrifamilier med lang fartstid. Witzøe har nådd dette nivået uten selv å ha bygget bedriften fra grunnen. Verdiene stammer fra en enkelt aksjepost som har vokst kraftig i takt med laksenæringen.
Hvor mye tjener han egentlig?
Inntekten svinger langt mer enn selve formuen. I skatteåret 2024 sto han oppført med en skattbar inntekt på nær 59 millioner kroner. For en person med denne kapitalbasen vil inntekten variere fra år til år, avhengig av utbytter, gevinster og fradrag som trekkes fra i regnskapet.
Det er verdt å merke seg forskjellen mellom lønn og formue. Witzøe mottar ikke en fast månedslønn i tradisjonell forstand. Inntekten viser summen av de skattepliktige inntektene minus berettigede fradrag som minstefradrag, renteutgifter, tap på aksjer og andre fradragsberettigede utgifter. Derfor kan tallene virke lave sett mot formuen.
Et konkret eksempel gjør dette tydelig. Dersom Salmar velger å holde tilbake overskudd for å investere i nye anlegg, mottar aksjonærene mindre i utbytte. Da faller også den skattbare inntekten, selv om verdien av aksjene fortsetter å stige. Slik kan en inntekt på noen titalls millioner virke beskjeden.
Slik ble den unge arvingen søkkrik
Historien starter ved et helt vanlig middagsbord. Han er arving til lakseoppdretteren Salmar, som er blant de mest verdifulle selskapene på Oslo Børs, og faren Gustav Witzøe overførte mesteparten av verdiene til sønnen i 2006. Gutten var da bare tolv år gammel.
Overføringen ble ikke markert med noe stort oppstyr. Han har fortalt at nyheten om at formuen skulle overføres til ham, ble servert ved middagsbordet over et kjøttsuppemåltid, at det egentlig ikke var noen stor greie, og at det ble gjort over middagsbordet. Konsekvensene forsto ingen helt der og da.
Bakgrunnen var praktisk snarere enn eventyrlig. Han er en av de yngste milliardærene i verden, ettersom faren gjorde ham til Salmars hovedaksjonær av hensyn til arveavgiften. Familiebedriften har siden vokst til å bli en gigant i havbruksnæringen internasjonalt.
Selskapet som skapte lakseformuen
Grunnmuren i alt sammen er Salmar. Faren grunnla selskapet, som er en av verdens største produsenter av oppdrettslaks, og Salmar eier også en betydelig andel i Scottish Sea Farms, Storbritannias nest største lakseoppdretter. Fra én slaktelinje har det vokst til en internasjonal aktør.
Selskapet har vært en pioner i bransjen. Fiskeoppdrett er nå en av Norges største næringer; i 2016 høstet Salmar nær 130.000 tonn laks, og i 2017 installerte selskapet verdens første havbaserte oppdrettsanlegg. Nyskaping har hele tiden vært en del av selskapets identitet.
Witzøe eier ikke aksjene direkte som privatperson. Gustav Magnar Witzøe er hovedeier i Salmar gjennom investeringsselskapet Kvarv AS, der han også er styremedlem. Det er denne posten som utgjør selve tyngden i hele formuen hans.
Investeringer, eiendom og teknologi
Arvingen forsøker å bygge noe eget ved siden av laksen. Den eldre Witzøe driver fortsatt selskapet, mens Gustav Magnar prøver å sette sitt eget preg ved å investere i eiendom og teknologioppstart. Ambisjonen om en selvstendig karriere har vært tydelig i flere år.
Porteføljen strekker seg utover Norges grenser. Witzøe er også investor i teknologioppstart og eiendom, har tidligere jobbet for MGM Property, og har investert i både Gopi og Keybutler. Han har dessuten en tydelig internasjonal profil som modell og moteinteressert offentlig person.
Ambisjonen framover er knyttet til selve kjernen. Den 33 år gamle moteinfluenseren, modellen, investoren og norske milliardæren satser formuen sin på å skape «verdens beste oppdrettsanlegg». Teknologi og bærekraft skal drive familiebedriften videre inn i framtiden.
Nære på å flytte fra Norge
Skatt har vært et reelt dilemma for arvingen. Witzøe valgte å bli i Norge til tross for økt formuesskatt som kostet ham rundt 100.000 dollar om dagen, og satser på teknologi for å hjelpe familiebedriften å vokse. Det ble en avgjørelse mange formuende nordmenn ikke tok.
Beslutningen kom bokstavelig talt i siste liten. Det var under tolv timer til flyet gikk, og leiligheten i Lugano i Sveits sto klar, men Norges rikeste måtte gå i seg selv og la flytteplanene på is da han skjønte hvor lite tid han ville kunne tilbringe i Norge.
Kravet om dager i utlandet ble avgjørende. For å slippe unna norsk skatt måtte han oppholde seg store deler av året borte fra hjemlandet. For en mann med sterke røtter på Frøya og et selskap å følge opp, ble prisen rett og slett for høy å betale.

