Ellen Holager Andenæs er et kjent navn i norsk rettsvesen, og mange lurer på hva en av landets mest profilerte forsvarsadvokater egentlig sitter igjen med. Hun har hatt en karriere som spenner fra politietaten til de mest oppsiktsvekkende straffesakene, og det gjør nysgjerrigheten rundt økonomien hennes desto større.
I denne artikkelen ser vi nærmere på inntekten, formuen og karrieren til den erfarne juristen. Vi bygger på det som finnes av offentlige opplysninger, blant annet gamle skattelister og oppslag i norske medier, og gir et realistisk bilde av hva en advokat på hennes nivå kan tjene.
Hvem er Ellen Holager Andenæs?
Ellen Holager Andenæs er en norsk jurist som er mest kjent fra ledende stillinger innen politietaten, og hun var i 1996 til 1997 sjef for Politiets sikkerhetstjeneste. Hun ble født i Oslo i 1947, og har gjennom flere tiår vært en markant skikkelse i norsk rett.
Karrieren startet tidlig. Etter juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1973 arbeidet hun som konsulent ved Forbrukerombudet og senere ved Oslo ligningskontor, før hun ble politiadjutant ved Oslo politikammer og deretter riksadvokatfullmektig. Grunnlaget for den senere posisjonen ble altså lagt allerede på 1970-tallet.
Det er verdt å merke seg at hun beveget seg mellom svært ulike deler av forvaltningen tidlig i løpet. Fra forbrukervern til skatt og videre inn i påtalemyndigheten fikk hun en faglig bredde som senere skulle vise seg nyttig. Slik erfaring former en jurist som forstår saker fra flere sider.
Fra politiet til advokatvirksomhet
Veien mot toppen gikk gjennom flere sentrale roller. Hun arbeidet som statsadvokat ved Eidsivating lagmannsrett fra 1983 til 1987, var politiinspektør og sjef for ordensavdelingen ved Oslo politikammer, kriminalsjef i 1994, og lagdommer ved lagmannsretten fra 1994 til 1996. En bredde få kan matche.
Hver av disse stillingene ga henne innsikt i hvordan straffesaker behandles fra ulike ståsteder. Som statsadvokat og kriminalsjef sto hun på påtalesiden, mens rollen som lagdommer ga henne erfaring med å vurdere bevis nøytralt. Denne kombinasjonen er sjelden og gjør at hun kjenner rettssystemet fra innsiden.
Rollen som sjef for sikkerhetstjenesten ga henne dessuten et innblikk i saker der nasjonale interesser står på spill. Ansvaret for en slik etat krever både faglig autoritet og evne til å ta tunge avgjørelser under press. Erfaringen derfra skiller henne fra mange andre advokater i bransjen.
Hvor mye tjener hun?
De mest konkrete tallene finner vi i eldre skattelister omtalt i norske medier. På skattelistene for 2008 var hun oppført med en inntekt på 2.485.980 kroner, en formue på null og 783.396 kroner i skatt. Det plasserer henne klart blant landets best betalte forsvarere.
Også tidligere sto hun sterkt. I forbindelse med Nokas-saken tjente hun over 3 millioner kroner, sammen med kollegaen Morten Furuholmen. Tallene stammer fra Nettavisens gjennomgang av skattelistene, og viser at oppdrag i store straffesaker gir betydelige honorarer for de mest ettertraktede advokatene.
Store straffesaker strekker seg ofte over mange uker eller måneder, med omfattende forberedelser og lange dager i retten. Når en advokat påtar seg et slikt oppdrag som forsvarer, bindes mye av arbeidstiden opp. Det forklarer hvorfor honorarene i de tyngste sakene kan bli så høye som de blir.
Estimert inntekt i dag
Ferske, offentlige tall for henne er ikke lett tilgjengelige, og vi må derfor bygge på tidligere nivåer og hva en topprofilert forsvarer normalt tjener. Med utgangspunkt i inntektene rundt 2,5 til 3 millioner kroner er det rimelig å anta et lignende eller høyere nivå i dag.
En erfaren partner i et anerkjent advokatfirma, som i tillegg er fast forsvarer i tunge saker, ligger gjerne mellom 2 og 4 millioner kroner i årlig inntekt. Dette er et forsiktig estimat basert på hennes dokumenterte historikk og posisjonen i bransjen, ikke et bekreftet tall fra ferske lister.
Man skal huske at inntekten til en advokat kan variere fra år til år, avhengig av hvilke saker som kommer inn. Et år med flere store oppdrag kan gi klart høyere honorarer, mens roligere perioder trekker snittet ned. Slik svingning er helt normal i bransjen hun jobber i.
Formue, investeringer og roller
Når det gjelder oppsparte midler, er bildet interessant. På listene fra midten av 2000-tallet sto Holager Andenæs oppført med 0 i formue, mens kollegaen Furuholmen var god for over 7 millioner kroner. En formue på null i skattelistene betyr ikke fattigdom, men gjenspeiler ofte gjeld og hvordan verdier er plassert.
Skattelistene forteller nemlig bare om den skattbare nettoformuen. Bolig kan være verdsatt lavt, og lån trekkes fra. En person kan derfor eie eiendom og andre verdier, men likevel stå med null eller negativ formue på papiret. Dette er en vanlig kilde til misforståelser når folk leser slike tall.
En jurist med lang og godt betalt karriere har gjerne bygget verdier gjennom bolig, sparing og eierandeler i firmaet. Selv om tallene på papiret kan se beskjedne ut, er den reelle økonomiske stillingen ofte solid. Det gjelder særlig for en partner med mange år i et etablert advokatfirma.
En profilert karriere med tyngde
Gjennom årene har hun vært involvert i noen av de mest omtalte sakene i Norge. Aftenposten peker på at hun blant annet har vært aktuell i forbindelse med saken mot Marius Borg Høiby og drapet på Tor Kjærvik, noe som understreker hvor sentral hun fortsatt er i offentligheten.
At en advokat blir betrodd saker med stor mediedekning, sier mye om tilliten hun nyter. Slike oppdrag krever både faglig tyngde og evnen til å håndtere presset som følger med. Erfaringen fra en lang karriere gjør at hun kan navigere i saker der oppmerksomheten er intens.
Selv om de nyeste inntektstallene ikke er offentlig kjent, tegner helheten et tydelig bilde. Ellen Holager Andenæs har bygget en solid økonomi på en lang og allsidig karriere, der overgangen fra politisjef til ettertraktet forsvarsadvokat har gitt henne både anerkjennelse og gode inntekter over mange år.

